Seksjonssjef Roar Eivindsen Kulø Hagen tok smarte valg da han ansatte sin første IKT service-lærling. Les om hva slags grep Patentstyret tok.
– Dette er vår måte å bidra til læring og at unge kommer ut i arbeidslivet, sier seksjonssjef for Drift og sikkerhet i Patentstyret, Roar Eivindsen Kulø Hagen, til Arbeidsgiverportalen.
Det er fremdeles mange IKT service-elever som trenger læreplass fra høsten.
Ta kontakt med OK stat på okstat@difi.no
Vi kan hjelpe deg med å få en lærling på plass allerede til august
I 2018 var det på landsbasis kun 59,6 prosent av søkere til IKT servicefaget som fikk læreplass. Det var en nedgang fra året før da 64,5 prosent fikk læreplass. For Patentstyret har det å ha IKT service-lærling blitt en suksesshistorie.
Da Patentstyret bestemte at de skulle ta inn sin første IKT service-lærling, seksjonssjefen i Patenststyret aktivt ut i listene til Vigo, nettstedet for de som skal søke videregående opplæring i skole eller bedrift. (Dette nettstedet får du tilgang til ved å kontakte okstat@difi.no red. anm).
– Det er viktig å være tidlig ute for å finne gode kandidater, sier seksjonssjefen. Han tok kontakt via SMS og hadde Skype-møter med flere. Hans Vegar Danielsen skilte seg raskt ut. Men det var rift om ham.
To ganger inviterte de Hans Vegar til å besøke Patentstyret for å lære mer om arbeidsplassen og hva de kunne tilby.
– Jeg ble veldig godt tatt imot. Dette virket som en bra plass der jeg kunne få lære mye, sier Hans Vegar.
Må støttes av ledelsen
Roar forteller at flere forhold var viktige å ha på plass før Hans Vegar startet. Støtte fra ledergruppa i at man skulle ha lærling, samt å forberede bedriften på at det kom en lærling var viktig.
Det var spesielt tre faktorer som ble viktige i læreperioden:
- Være tidlig ute med rekrutteringen
- Sette av nok tid og ressurser, og skape en forståelse at det er virksomheten og ikke bare IT som har en lærling.
- Legge en god plan for hvordan opplæringen skulle gjøres
Opplæring fast post i seksjonsmøtet
– For det første må du sette av tid og ressurser til å følge opp. Det er utrolig viktig. Jeg sa til de i seksjonen at de alltid skulle være tilgjengelige for Hans Vegar om han lurte på noe. I tillegg var læreplanen hans et fast punkt på seksjonsmøtet vårt. Slik plasserte vi opplæringsansvaret hos ulike medarbeidere i seksjonen, og hos andre utenfor seksjonen, som HR, HMS-ansvarlig og verneombudet. Slik passset vi på at opplæringen var i tråd med kompetansemålene i læreplanen, sier seksjonssjefen.
– Det har fungert kjempebra. Det har ført til at vi har fått tid til å repetere og jobbe godt gjennom alle kompetansemålene, sier Hans Vegar.
Har lært mye av lærlingen
Patentstyret tok inn lærling både fordi det er et krav til dem som statlig virksomhet, men også fordi de ønsket å lære bort det de kan.
– Samtidig håpet vi jo at vi kunne lære noe av Hans Vegar. Det er lenge siden mange av oss har gått på skole, og Hans Vegar stiller ofte spørsmålet på en annen måte, noe som får oss til å se saker med et friskt blikk, humrer Roar.
Han sier de raskt skjønte at Hans Vegar var faglig sterk.
– Jeg føler at jeg har vært bidragsyter i å løse problemstillinger, samtidig som jeg har hatt sparringspartnere og fått veldig god oppfølging hele veien, sier Hans Vegar.
Fra lærling til fast jobb
Under læretida har han også fått tatt et ekstra sertifikat innen nettverksteknologi, og spesialisert seg.
Det har resultert i fast jobb etter endt læretid i november i et privat firma. Men først venter fagprøven før han går rett ut i foreldrepermisjon.
I siste instans har OK stat, Opplæringskontoret for statlige virksomheter, vært gode å ha.
– OK stat har fulgt oss opp med tilbud om kurs, møter og oppfølging hele veien. Men særlig i forbindelse med prøvenemnda og foreldrepermisjonen, har de vært et godt bindeledd, sier Roar.