Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær for 1. kvartal 2018 i staten er 4,6 prosent. Det er en oppgang fra 4,4 prosent i 1. kvartal 2017. I arbeidslivet sett under ett er det legemeldte sykefraværet for 1. kvartal 2018 på 5,8 prosent.
Denne sykefraværsstatistikken gjelder for ca. 160 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten (disse inkluderer blant annet helseforetakene).
Sykefraværsprosenten = antall tapte dagsverk på grunn av sykefravær i prosent av mulige dagsverk.
Datagrunnlag for statistikken:
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar Difi statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet, omfatter ikke statlig eide foretak osv). Statistikken har to kilder:
- SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær.
- Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær.
Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. (Kilde til tabeller og figurer er SSB.)
Utviklingen i sykefraværet det siste året
For det statlige tariffområdet ser vi for 1. kvartal 2018 en oppgang i det totale sykefravær på nesten 0,2 prosentpoeng i forhold til samme kvartal i 2017. Det egenmeldte sykefraværet går litt ned, fra 1,0 til 0,9 prosent. Økningen, på aggregert nivå, er derfor å finne i det legemeldte fraværet.
Figur 1a: Sykefraværet totalt (både legemeldt og egenmeldt) i arbeidslivet og i staten for 1. kvartal 2017 og 1. kvartal 2018. Prosent.
Figur 1b: Sykefraværet i staten totalt, fordelt på legemeldinger og egenmeldinger, for 1. kvartal 2017 og 1. kvartal 2018. Prosent.
I staten har vi ikke sesongjusterte tall, mens det har SSB og NAV. Sesongjusterte tall «fjerner» effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene. Tapte dagsverk i kvartalet er betydelig større i vinterhalvåret.
| År | Kvartal | |||
|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | 3 | 4 | |
| 2001 | 5,7 | 5,0 | 5,6 | 5,7 |
| 2002 | 6,0 | 5,3 | 5,7 | 5,9 |
| 2003 | 6,0 | 5,8 | 6,0 | 6,3 |
| 2004 | 6,4 | 5,6 | 5,1 | 5,0 |
| 2005 | 5,8 | 4,9 | 5,2 | 5,3 |
| 2006 | 6,0 | 5,3 | 5,5 | 5,4 |
| 2007 | 6,0 | 5,2 | 5,6 | 5,6 |
| 2008 | 6,0 | 5,4 | 5,6 | 5,6 |
| 2009 | 6,2 | 5,4 | 6,3 | 6,2 |
| 2010 | 5,6 | 5,0 | 5,9 | 5,7 |
| 2011 | 6,0 | 5,4 | 5,9 | 5,6 |
| 2012 | 6,1 | 5,1 | 5,5 | 5,8 |
| 2013 | 6,3 | 4,9 | 5,4 | 5,3 |
| 2014 | 5,6 | 5,0 | 4,1 | 4,7 |
| 2015 | 4,4 | 3,9 | 4,5 | 4,3 |
| 2016 | 4,2 | 3,9 | 4,5 | 4,1 |
| 2017 | 4,3 | 4,1 | 4,5 | |
| 2018 | 4,6 | |||
| Gjjennomsnittlit i statlig tariffområde |
5,4 | 5,1 | 5,3 | 5,4 |
| Burde vært* | 4,6 | 4,0 | 4,5 | 4,6 |
| *Burde vært refererer til 20 prosent nedgang i
sykefraværet sammenlignet med 2001, som er målet for IA-avtalen. |
Sykefravær i forhold til kjønn og alder
Generelt er sykefraværet blant kvinner høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.
Som det går fram av figuren nedenfor, som viser legemeldt fravær, har kvinner klart høyere sykefravær enn menn. Det er økning i sykefraværet blant både menn og kvinner.
Figuren under viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Vi ser at sykefraværet i 1. kvartal i 2018 viser en økning for begge kjønn, i alle aldre. Den største prosentvise økningen finner i gruppen menn 35-59. Det er også i denne aldersgruppen den største økningen for kvinner er.
Figur 3: Legemeldt sykefravær for menn og kvinner i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 1. kvartal 2017 og 1. kvartal 2018. Prosent.
Sykefravær etter departementsområder
Tabell 2: Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær blant alle ansatte etter departementsområder (dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet). Prosent.
| 1. kvartal 2017 | 1. kvartal 2018 | Endring siste år | |
|---|---|---|---|
|
Statsministerens kontor |
2,2 | 1,9 | - 15,4 |
|
Utenriksdepartementet |
3,5 | 3,6 | 1,5 |
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
4,7 | 5,3 | 12,3 |
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
4,2 | 4,4 | 6,1 |
|
Landbruks- og matdepartementet |
4,7 | 5,1 | 7,7 |
|
Samferdselsdepartementet |
4,1 | 4,5 | 7,8 |
|
Klima- og miljødepartementet |
3,4 | 3,8 | 10,5 |
|
Finansdepartementet |
4,6 | 5,3 | 16,1 |
|
Forsvarsdepartementet |
2,9 | 3,0 | 4,4 |
|
Olje- og energidepartementet |
3,8 | 3,4 | - 12,0 |
|
Barne-, likestillings- og inkluderingsdep. |
6,8 | 7,7 | 13,4 |
|
Kommunal- og moderniseringsdep. |
4,2 | 4,5 | 6,5 |
|
Kunnskapsdepartementet |
3,9 | 4,1 | 3,8 |
|
Kulturdepartementet |
4,6 | 5,0 | 9,8 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet |
4,2 | 5,0 | 20,3 |
|
Arbeids- og sosialdepartementet |
6,4 | 6,2 | - 2,2 |
|
Riksrevisjonen |
3,6 | 3,3 | - 6,8 |
|
Regjeringsadvokatembetet |
4,2 | 5,8 | 39,8 |
Sykefravær i departementene
Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent.
| 1. kvartal 2017 | 1. kvartal 2018 | Endring siste år | |
|---|---|---|---|
|
Utenriksdepartementet |
3,3 | 3,4 | 3,0 |
|
Justis- og beredskapsdepertementet |
3,2 | 3,8 | 18,2 |
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
3,5 | 3,8 | 9,1 |
|
Landbruks- og matdepartementet |
3,9 | 4,7 | 20,4 |
|
Samferdselsdepartementet |
3,0 | 3,7 | 21,4 |
|
Klima- og miljødepartementet |
3,1 | 3,4 | 9,8 |
|
Finansdepartementet |
2,2 | 3,5 | 56,0 |
|
Forsvarsdepartementet |
3,0 | 3,4 | 14,2 |
|
Olje- og energidepartementet |
4,9 | 2,4 | - 52,1 |
|
Barne-, likestillings- og inkluderingsdep. |
4,0 | 7,6 | 91,6 |
|
Kommunal- og moderniseringsdep. |
3,0 | 3,6 | 18,7 |
|
Kunnskapsdepartementet |
3,8 | 4,2 | 10,8 |
|
Kulturdepartementet |
4,6 | 4,3 | - 7,2 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet |
3,5 | 3,6 | 1,1 |
|
Arbeids- og sosialdepartementet |
2,4 | 5,7 | 137,9 |
Noen departementer opplever forskjeller mellom egne tall og de tallene vi får fra SSB. Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig.
Les mer om statistikken (SSB).
Spørsmål kan rettes til Simen Hustad