Statens sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2018

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær for 3. kvartal 2018 i staten er 4,6 prosent. Det er samme resultat som for 3. kvartal 2017. I arbeidslivet sett under ett er det legemeldte sykefraværet for 3. kvartal 2018 på 5,3 prosent.

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for ca. 160 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten (disse inkluderer bl.a. helseforetakene). 

Sykefraværsprosenten = antall tapte dagsverk på grunn av sykefravær i prosent av mulige dagsverk.

Datagrunnlag for statistikken: Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar Difi statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet, omfatter ikke statlig eide foretak osv). Statistikken har to kilder:

  1. SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær.
  2. Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær.

Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. (Kilde til tabeller og figurer er SSB.)

Utviklingen i sykefraværet det siste året

For det statlige tariffområdet ser vi for 3. kvartal 2018 ingen nevneverdig endring i det totale sykefravær fra samme kvartal i 2017. Både det egenmeldte og legemeldte sykefraværet holder seg noenlunde konstant.

Figur 1a: Sykefraværet totalt (både legemeldt og egenmeldt) i arbeidslivet og i staten for 3. kvartal 2017 og 3. kvartal 2018. Prosent.

Totalt sykefravær i i staten versus arbeidslivet 3 kvartal 2018 sammenliknet med samme periode i fjoråret.. Graf 1 viser 3. kvartal 2017 6,5 prosent totalt, 5,2 i staten. Graf 2 viser 3 kvartal 2018: arbeidslivet 6,2 prosent, staten 5.1 prosent Kilde: SSB

Figur 1b: Sykefraværet i staten totalt, fordelt på legemeldinger og egenmeldinger, for 3. kvartal 2017 og 4. kvartal 2018. Prosent.

Graf over legemeldt og egenmeldt fravær i staten viser at det legemeldte fraværet var på 4,6 prosent 3. kvartal 2017 og 2018. Egenmeldt fravær var også likt på 0,5 prosent. Kilde: SSB

I staten har vi ikke sesongjusterte tall, mens det har SSB og NAV. Sesongjusterte tall ”fjerner” effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene. Tapte dagsverk i kvartalet er betydelig større i vinterhalvåret.

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Prosent.
ÅR KVARTAL      
  1 2 3 4

2001

5,7

5

5,6

5,7

2002

6,0

5,3

5,7

5,9

2003

6,0

5,8

6,0

6,3

2004

6,4

5,6

5,1

5,0

2005

5,8

4,9

5,2

5,3

2006

6,0

5,3

5,5

5,4

2007

6,0

5,2

5,6

5,6

2008

6,0

5,4

5,6

5,6

2009

6,2

5,4

6,3

6,2

2010

5,6

5,0

5,9

5,7

2011

6,0

5,4

5,9

5,6

2012

6,1

5,1

5,5

5,8

2013

6,3

4,9

5,4

5,3

2014

5,6

5,0

4,1

4,7

2015

4,4

3,9

4,5 

4,3

2016

4,2

3,9

4,5

4,1

2017

4,3

4,1

4,6

4,5

2018

4,6

3,8

4,6

 

Gjennomsnitt i statlig tariffområde

5,4

4,8

5,2

5,4

Burde vært*

4,6

4,0

4,5

4,6

*"Burde vært", refererer til 20 prosent nedgang i sykefraværet sammenlignet med 2001, som er målet for IA-avtalen. 

       

Sykefravær i forhold til kjønn og alder

Generelt er sykefraværet for kvinner dobbelt så høyt som for menn, og sykefraværet øker med alderen. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

Som det går fram av figuren under, som viser legemeldt fravær, er det få endringer i sykefraværet fra 3. kvartal 2017 til samme kvartal 2018.

Figur 2: Legemeldt sykefravær 3. kvartal 2017 og 2018 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Grafen viser legemeldt sykefravær 3. kvartal 2017 og 2018 blant kvinner og menn i staten. Det legemeldte sykefraværet er omtrent det samme i 2017 og 2018 for begge kjønn. Menn 2017: 3,1 prosent,2018: 3,0 prosent. Kvinner 2017: 6,2 prosent, 2018 6,2 prosent. Kilde: SSB

Figuren under viser det legemeldte sykefraværet etter kjønn og alder. Vi ser at sykefraværet i 3. kvartal i 2018 er relativt stabilt fra tilsvarende kvartal i 2017.

Figur 3: Legemeldt sykefravær for menn og kvinner i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 3. kvartal 2017 og 3. kvartal 2018. Prosent.

Grafen viser legemeldt sykefravær for menn og kvinner i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 3. kvartal 2017 og 3. kvartal 2018. Grafene viser at sykefraværet øker med alderen for begge kjønn,men at tallene er stabile fra 2017 til 2018

Sykefravær etter departementsområder

Tabell 2: Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær blant alle ansatte etter departementsområder (dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet). Prosent.
  3. kvartal 2017 3. kvartal 2018 Prosentvis endring
I ALT 4,6 4,6 -1,0

    Statsministerens kontor

2,2 2,4 2,5

    Utenriksdepartementet

4,0 3,5 -12,5

    Justis- og beredskapsdepertementet

5,2 5,2 0,5

    Nærings- og fiskeridepartementet (og handels)

4,6 4,5 -3,6

    Landbruks- og matdepartementet

4,5 4,4 -1,5

    Samferdselsdepartementet

4,2 4,0 -6,5

    Klima- og miljødepartementet

4,1 3,4 -18,0

    Finansdepartementet

4,7 5,0 4,9

    Forsvarsdepartementet

3,1 3,0 -3,5

    Olje- og energidepartementet

3,0 1,6 -48,2

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdep.

7,2 7,9 8,7

    Kommunal- og moderniseringsdep. (og FAD)

4,2

4,2 1,1

    Kunnskapsdepartementet

4,3

4,2 -2,3

    Kulturdepartementet

4,0

4,4 9,8

    Helse- og omsorgsdepartementet

4,9

4,5 -8,1

    Arbeids- og sosialdepartementet

6,3 6,3 -1,4

    Riksrevisjonen

3,0 3,8 29,1

    Regjeringsadvokatembetet

4,4 3,6 -18,6

Merk: I tabellen kan de prosentvise utslagene bli store hvis noen, som eksempel, går ut i, eller kommer tilbake fra, langtidssykemelding.

Sykefravær i departementene

Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent.
  3. kvartal 2017 3. kvartal 2018 Prosentvis endring
I ALT 3,2 3,2 -1,1

    Statsministerens kontor

-

-

-

    Utenriksdepartementet

3,4

3,6

5,5

    Justis- og beredskapsdepertementet

2,2

2,9

33,2

    Nærings- og fiskeridepartementet (og handels)

3,8

2,9

-22,2

    Landbruks- og matdepartementet

5,7

2,1

-63,0

    Samferdselsdepartementet

1,1

4,3

271,3

    Klima- og miljødepartementet

3,0

1,8

-41,9

    Finansdepartementet

1,8

2,8

57,2

    Forsvarsdepartementet

3,3

2,4

-29,3

    Olje- og energidepartementet

5,1

1,9

-62,0

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdep.

3,3

3,2

-2,6

    Kommunal- og moderniseringsdep. (og FAD)

3,4

3,5

2,4

    Kunnskapsdepartementet

3,3

2,7

-18,2

    Kulturdepartementet

3,9

6,0

55,0

    Helse- og omsorgsdepartementet

3,2

4,5

41,6

    Arbeids- og sosialdepartementet

3,1

3,7

19,7

Merk: I tabellen kan de prosentvise utslagene bli store hvis noen, som eksempel, går ut i, eller kommer tilbake fra, langtidssykemelding.

Noen departementer opplever forskjeller mellom egne tall og de tallene vi får fra SSB. Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig.

Les mer om statistikken (SSB).

Spørsmål kan rettes til Simen Hustad.

Oppdatert: 21. mai 2021

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.