Medarbeidere har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass. Og som statlig leder må du legge til rette for det.
Det stilles særlige krav til åpenhet og gjennomsiktighet i statlige virksomheter. Offentligheten skal kunne se hva som foregår i forvaltningen og føre kontroll med statlig virksomhet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget overordnede, etiske retningslinjer for alle i staten. I retningslinjene omtales også varsling.
Statlige ledere har et særskilt ansvar for at virksomheten har et godt ytringsklima og gode rutiner for varsling. De ansattes rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten bør derfor sees både som et arbeidsmiljøfremmende tiltak og, som et tiltak for økt innsyn og åpenhet i forvaltningen.
Ytringsfrihet og lojalitetsplikt
Alle statsansatte har ytringsfrihet. Samtidig har ansatte i staten en lojalitetsplikt i forhold til sin statlige arbeidsgiver.
Les mer om forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt i denne uttalelsen fra Sivilombudsmannen.
Se Arbeidstilsynets webinar om hvordan lojalitetsplikten påvirker ytringsklima.
Krav til varslingsrutiner for statlige arbeidsgivere
Statlige virksomheter har plikt til å bringe kritikkverdige forhold frem i lyset og rette opp i dem.
Du som statlig leder må legge til rette for at medarbeiderne dine skal kunne varsle om kritikkverdige forhold. Samtidig må du sørge for at den som mottar en varsling, håndterer den fortrolig i tråd med virksomhetens rutiner. Medarbeideren skal føle at det er trygt å varsle.
Alle statlige virksomheter skal utarbeide egne varslingsrutiner, basert på virksomhetens behov.
Staten har utarbeidet retningslinjer for utarbeiding av lokale varslingsrutiner.
Kort om arbeidsmiljølovens regler om varsling
Arbeidsmiljøloven kapittel 2A regulerer arbeidstakers rett til å varsle.
Bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold.
Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med:
- Lover og regler
- Virksomhetens retningslinjer
- Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt
Arbeidstakers rett til å varsle
Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Dette gjelder også innleid arbeidstaker. I noen tilfeller har imidlertid arbeidstaker også en plikt til melde fra.
Vern mot gjengjeldelse
Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Dette gjelder også overfor innleid arbeidstaker som varsler. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene.
Hvis fremgangsmåten ikke er forsvarlig, gjelder ikke gjengjeldelsesforbudet. Dette betyr imidlertid ikke at en gjengjeldelse nødvendigvis vil være lovlig. Generelt gjelder at en reaksjon må stå i et rimelig forhold til bruddet på forsvarlighetskravet.
Oppreisning og erstatning
Arbeidstaker som blir utsatt for ulovlig gjengjeldelse i forbindelse med varsling, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatning for økonomisk tap må eventuelt kreves gjennom rettsapparatet. Dersom arbeidstaker blir oppsagt eller avskjediget på grunn av varslingen kan det kreves erstatning etter de erstatningsregler som gjelder.
Arbeidsgivers plikt til å legge til rette for varsling
Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for åpenhet og god intern kommunikasjon i virksomheten. Arbeidsgiver skal aktivt bidra til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid.
Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold.
Det skal vurderes om arbeidstakerne skal ha en fast rutine eller fremgangsmåte å forholde seg til når alvorlige kritikkverdige forhold skal tas opp. En slik rutine vil for det første gi de ansatte et signal om at det er ønskelig at de sier fra. Det vil dessuten gi de ansatte veiledning i hvordan de skal gå frem og trygghet for at de følger en akseptert fremgangsmåte.
Med rutiner for intern varsling menes retningslinjer, instrukser, reglement med mer, som angir virksomhetens etiske plattform, hvem det kan varsles til, hvordan varslingsmeldinger skal håndteres osv.
Hva slags tiltak skal iverksettes?
Loven sier ikke noe konkret om hva slags tiltak som skal settes i verk. Dette må tilpasses behovet og situasjonen i den enkelte bransje og virksomhet.
Tillitsvalgte/verneombud skal trekkes inn i arbeidet med å vurdere behovet for tiltak og ved utarbeidelse og gjennomføring av konkrete tiltak.
Eksempler på tiltak som kan fremme åpenhet og god kommunikasjon
- Møteplasser med tid og muligheter til å delta
- Åpenhet rundt normer og verdier
- Diskusjon om hvordan intern kritikk bør håndteres
- Spørsmål knyttet til ytringsfrihet og varsling tas opp i møter, foredrag, intern avis eller lignende
- Informasjon om varsling og regelverket
- Dersom kritikkverdige forhold problematiseres eller avdekkes, må det fokuseres på saken og ikke på den som sier fra
- En ledelse som er tilstedeværende, tilretteleggende og aktiv, og som viser tydelig et ønske og en vilje til åpenhet
- Medvirkende og aktiv vernetjeneste/tillitsvalgte
- Rutiner for intern varsling
For mer informasjon og veiledning, se Arbeidstilsynets sider om varsling.