Hva er konsekvensen av langvarig hjemmekontor for arbeidsgivere?

For de aller fleste statlige virksomheter er hjemmekontor fortsatt en mye brukt løsning. Det er grunn til å tro at det vil vare ut 2020, slik Helsedirektoratet peker på, og på pressekonferansen 10. september uttrykte regjeringen om at oppfordringen om hjemmekontor kan forsterkes lokalt i forbindelse med lokale smitteutbrudd.

Så langt har undersøkelser vist at ansatte opplever fleksibilitet som et gode, og at leveranser i stor grad går som planlagt. Flere opplever det som et gode å slippe  reisevei, og uttrykker at de generelt får en enklere hverdag.

Undersøkelser har også vist at en variasjon mellom hjemmekontor og fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen er en god ting, spesielt om man driver med utviklingsarbeid.

Hjemmekontoret utfordrer balansen mellom jobb og fritid

Samtidig som fleksibiliteten ses på som et gode er det også flere, både arbeidsgivere og arbeidstakere, som opplever at den utfordrer balansen mellom arbeidstid og fritid.

En undersøkelse gjennomført av Respons analyse viser at 60 prosent av høyt utdannende oppgir at de har hatt problemer med å skille arbeid og fritid på hjemmekontoret i vår. Den samme tendensen gjør seg gjeldende i medarbeiderundersøkelsen fra statlige virksomheter. Denne utfordringen er ikke ny, men et resultat av et digitalisert arbeidsliv som sikrer tilgjengelighet på godt og vondt.

Arbeidsgiverrådet i staten diskuterte i fjor arbeidstidsbestemmelser, og pekte også da på utfordringer knyttet til hvordan teknologi påvirker arbeidsplassen, og hvordan det er behov for å håndtere dette, gjennom lovverk, men også gjennom ledelse og bevissthet om grensesetting.

Arbeidsgivers ansvar for hjemmekontoret

Samtidig har mange arbeidsgivere påpekt at forskriften om hjemmearbeid ikke er tilpasset dagens pandemisituasjon.

Problemområdene knytter seg i størst grad til behov for bedre tilrettelagt arbeidsplass i hjemmet. Mange har benyttet både soverom og kjøkkenbenker til provoriske arbeidsrom.

Det pekes på at økt stillesitting, lite egnede arbeidsrom og mangelfullt utstyr gir fysiske plager.  Arbeidsgivers ansvar for en forsvarlig tilrettelagt arbeidsplass i hjemmet strekker seg langt, og er hjemlet i en egen forskrift til arbeidsmiljøloven fra 2002. Forskriften om hjemmearbeid slår fast at arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig skal forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige.

Økonomisk kompensasjon for hjemmeløsning?

DFØs arbeidsgiverstøtte har mottatt spørsmål fra flere statlige virksomheter om dekning/kompensasjon for utstyr til hjemmekontoret.

Svaret har vært at dette må virksomhetene finne dekning for innenfor virksomhetenes eget budsjett.

De fleste virksomsomheter har gitt ansatte full anledning til å ta med utstyr fra kontoret og til hjemmekontoret. Noen har kjørt utstyr ut til ansatte med taxi, andre har også kjøpet ekstra utstyr til sine ansatte. Det foreligger ikke noe samlet kostnadsbilde for dette.

Både for arbeidsgivere og ansatte kommer spørsmålet om skatt inn. Det kan du lese mer om på Skatteetatens sider:

Hjemmekontor og skatt (skatteetaten.no)

Hjemmekontor og yrkesskade

Når det gjelder yrkesskade og hjemmekontor, er det særskilt informert om dette på Arbeidsgiverportalen. Utgangspunktet er at den ansatte er yrkesskadeforsikret når det utføres arbeid på hjemmekontor i arbeidsgivers tjeneste. En forutsetning er at dette arbeidet utføres på et nærmere avgrenset og egnet del av boligen.

Dersom arbeidstakeren beveger seg andre steder i huset vil han som hovedregel ikke være omfattet av yrkesskadeforsikringen. Skade som oppstår i forbindelse med rent private gjøremål vil falle utenfor yrkesskadeforsikringens dekningsområde. Konkrete vurdering må gjøres i hvert enkelt tilfelle, og få virksomheter har erfaring med slike saker.

Kan komme endringer i forskriften om hjemmearbeid

Arbeids- og sosialdepartementet har signalisert at de ønsker å se på endring i forskriften om hjemmearbeid.

Partene i arbeidslivet er kalt inn til møte med statsråden for å diskutere saken.