44 prosjekter fikk tildelt kompetansemidler 2018-2020. Kongsvinger fengsels store kompetanseutviklingsprosjekt er ett av dem.
Partene i det statlige tariffområde lyste ut 24 millioner kroner for tariffperioden 2018-2020 til kompetanseutvikling i staten. Av 71 søknader fikk 44 prosjekter tildelt kompetansemidler.
Kongsvinger fengsel er allerede i gang med sitt kompetanseutviklingsprosjekt.
Sjelden kompetanse i kriminalomsorgen
Kongsvinger fengsel er det eneste utlendingsfengslet i Norge, og ett av fire slike fengsler i Europa. De innsatte i Kongsvinger fengsel er utenlandske statsborgere, kvinner og menn fra cirka 70 ulike nasjoner, som skal utvises eller overføres til soning i hjemlandet.
Tariffavsatte kompetansemidler
Søknadsfristen for å søke om kompetansemidler 2018-2020 er utløpt.
Statlige virksomheter kan søke tariffavsatte kompetansemidler innenfor disse temaene:
- Å følge opp avtalen om et inkluderende arbeidsliv
- Å sørge for at medarbeidere utvikler kompetanse for å hindre utstøting ved omstillingsprosesser.
- Et mer mangfoldig arbeidsliv
- Flere lærlinger i staten
- Organisasjons- og ledelsesutvikling som bidrar til at tillitsvalgte og medarbeidere involverer seg ytterligere i prosjekter som for eksempel lokal personal- og lønnspolitikk
KMD utlyste 24 millioner kroner. 44 prosjekter fikk tildelt midler. 71 virksomheter søkte.
Kongsvinger fengsel ble i 2013 ble omstilt til ren utlendingsenhet. De opplever at det er få tilbud om kompetanseheving på akkurat dette fagfeltet innen- og utenfor kriminalomsorgen.
- Innsatte fra over 70 ulike nasjoner gjør at vi møter utfordringer på mange nivåer. Innsatte som skal utvises har ikke samme rettigheter som norske statsborgere, det er kommunikasjonsutfordringer med tanke på språk, sosiale og helsemessige utfordringer og i tillegg er mange av de innsatte langt borte fra familie og bekjente. Dette håndteres på en utmerket måte av våre ansatte som skaper ny kompetanse hver dag. Denne kompetansen vil vi identifisere og synliggjøre, sier Thor Arnstein Berg, administrasjonssjef i Kongsvinger fengsel, og prosjektleder for kompetansetiltaket.
Skal synliggjøre, ivareta og spre taus kunnskap
Berg opplever at medarbeiderne produserer ny kunnskap på arbeidsplassen hver eneste dag uten at det blir satt ord på.
- Vi bærer alle på kunnskap som kommer til uttrykk i måten situasjoner løses på. Vi kan si at kompetansen «sitter i ryggmargen», men at den ikke alltid er så lett å sette ord på. Denne type kunnskap har en tendens til å forbli taus, og kommer ikke formelt til uttrykk for å kunne overføres til andre, sier Berg.
Med bistand fra kompetansemidlene ønsker Kongsvinger fengsel å utvikle et veiledningsopplegg og utdanne egne prosessledere som skal lede grupper for å synliggjøre, ivareta og spre den tause kunnskapen. Prosjektet retter seg mot alle ansatte ved Kongsvinger fengsel.
Effekt på lærings- og arbeidsmiljø
Prosjektet som skal i gang bygger på kompetanseutviklingsmodellen «Livspondus», utviklet av Hans Lindgren ved Gøteborgs Universitet. Metoden er tilpasset og gjennomført i ulike prosjekter i Sverige.
Modellen har vist god effekt på lærings- og arbeidsmiljø i Kriminalvården i Sverige. De ansatte er blitt mer oppmerksomme på egen kunnskap, og har økt evnen til refleksjon og læring på arbeidsplassen. Ansatte med lang erfaring som nærmer seg pensjonsalder, har dessuten opplevd en anerkjennelse for den kunnskapen de har. Et annet interessant funn er at i Kriminalvården også har hatt en nedgang i sykefraværet.
Kongsvinger fengsel er den første virksomheten som prøver metoden i Norge.
Prosjektet til fengselet er også gjenstand for forskning gjennom Forskningsrådets Offentlig sektor PhD-program.
Nytte for andre virksomheter
Virksomheter, som mottar tariffavsatte kompetansemidler, skal formidle sine erfaringer for å oppnå kunnskapsdeling på tvers av statlige virksomheter.
- Å synliggjøre og spre taus kunnskap vil kunne være ønskelig for mange arbeidsplasser. Det er også mulig å tilpasse metoden for egen virksomhet, forteller Berg.